Victoria Maria Benedictsson var en svensk forfatter som skrev under pseudonymet Ernst Ahlgren.
Benedictsson nærte tidlig kunstnerdrømmer som det var vanskelig å finne utløp for i et uforstående miljø. Hun debuterte i 1884 med novellesamlingen Från Skåne. Med romanen Pengar (1885), som skildrer en kvinne som bryter ut av et ekteskap bygd på økonomi og ikke kjærlighet, plasserer hun seg sentralt i 1880-årenes debatt. Hun ble nå regnet til forfattergruppen «Det unga Sverige». Likevel ble hun aldri noen helhjertet åttitallsradikaler. I romanen Fru Marianne (1887) la hun frem et rousseausk program og beskrev med innlevelse en kvinne som underkaster seg bondesamfunnets konservative idealer. Dagbøkene hennes Stora boken I–III bleutgitt i perioden 1978 til 1985 av Christina Sjöblad. De dekker årene fra 1882 til 1888 og gir nærgående bilder av Benedictssons samtidige, ikke minst Georg Brandes som hun hadde et ulykkelig kjærlighetsforhold til.
Benedictsson døde i København for egen hånd, syk og nedbrutt. Forfatterkollegaen Axel Lundegård, som tidligere hadde samarbeidet med henne om forfatterskapet, omarbeidet og utga hennes etterlatte skrifter Modern (1888), Berättelser och utkast (1888), skuespillet Den bergtagna (1890), Efterskörd (1890) og selvbiografien Victoria Benedictsson (Ernst Ahlgren) (1890). Hennes samlede verker kom ut i 7 bind i 1918–20, og i 1950 utkom Skrifter i urval ved Fredrik Böök.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.